For å forstå nudging må du først forstå folk

Skrevet av: Irmelin Bergh (atferdsekspert og alumni)

Det å velge innebærer vurderinger som risiko versus sikkerhet, kortsiktig eller langsiktig gevinst, rett og galt. Bare noe så enkelt som å pusse tennene involverer egentlig denne type vurderinger. Risiko for hull i tennene om du dropper det fordi du er så trøtt (kortsiktig gevinst) kontra ønske om å beholde tennene livet ut (langsiktig gevinst).

Men vi gjør ikke slike vurderinger når vi gjør noe så dagligdags som å pusse tennene. Det krever altfor mye energi om vi skulle vurdere enhver risiko, gevinst, rett og galt, for hver eneste beslutning vi tar (av de 35 000!). Derfor er mye av det vi gjør automatisert, vi danner vaner, vi handler på impuls, noe som frigjør kapasitet til handlinger som krever tid, refleksjon og utdypende informasjon. I følge forskningen til Wendy Wood så er 43% av det vi gjør vaner, det vil si handlinger vi repeterer hver dag i samme kontekst mens vi tenker på noe annet.

Nudgingteori tar utgangspunkt i nettopp denne kunnskapen og beskriver det som kalles «valgarkitektur». Det vil si at måten vi presenterer valgalternativer alltid har innvirkning på beslutningene folk tar. Og, når valgmuligheter presenteres, bør det være ut fra sånn folk faktisk tenker og handler (impulsivt og påvirket av situasjonen vi er i), og ikke basert på at vi alltid tar rasjonelle og logiske valg.

Helt konkret defineres «en nudge» eller «et dult», som:

– Et tiltak med mål om å påvirke folks handlinger i ønsket retning uten bruk av tvang, straff eller økonomisk belønning.
Cass S. Sunstein & Richard H. Thaler fra boken Nudge 2008.

Nudging handler altså om å organisere valgmuligheter slik at folks handlinger endres på en forutsigbar måte uten påtvungne valg eller ved å forby muligheter.

En typisk nudge kan være å redusere størrelsen på tallerkener i stedet for å anmode folk om å ta mindre mat for å redusere matsvinn, eller å plassere håndsprit lett tilgjengelig i butikkene, i stedet for å påby bruk av håndsprit for å redusere faren for koronasmitte.

Vi er valgarkitekter

Sunstein og Thaler hevder at det ikke finnes nøytralt design. Det vil si at når vi lager nye tjenester, skal selge et produkt eller få folk til å abonnere eller donere, så styrer vi alltid folks handlinger i en bestemt retning. Vi endrer kontekst, arrangerer omgivelsene, designet på nettsiden eller i skjemaet, og presentasjon og plassering av produkter etc. Vi er alle såkalte «valgarkitekter». Når du påvirker folks handlinger på denne måten, bør du kjenne filosofien som ligger til grunn for nudging, libertariansk paternalisme.