Mitt utgangspunkt har alltid vært at det ikke finnes én korrekt foredragsstil. Noen har 120 slider på 30 minutt og det funker for dem. Noen har bare stikkord på slidene og det funker for dem. Her er noen andre tips basert på feil og lure ting jeg har gjort selv eller sett hos andre.
Det største auditoriet på NTNU Dragvoll, 700 middels interesserte studenter kikker ned på meg. Svetten renner. Jeg hadde dårlig tid og syklet litt for fort opp bakkene fra sentrum. Hjertet slår fort og hardt. Kobler opp datamaskinen, men ikke noe bilde på skjermen. Fikler med kabler. Funker ikke. Hjertet hopper over et par slag. Må restarte maskinen (og hjertet). Kikker opp. Studentene er ikke lengre studenter. De er monster som nå er i ferd med å spise opp den siste resten av selvtillit. Får opp PowerPointen til slutt og stotrer frem “Ehhh…, æg hette Jostein og ska undervisa dåkke i Ex.Phil Modul 2.”
Siden dette har jeg holdt noen hundre foredrag og forelesninger. Fortsatt er jeg nervøs hver gang jeg går på scenen. Men: hver gang det går greit blir jeg litt tryggere. Helt trygg skal man aldri bli. Da er man ikke skjerpet nok.
1. Kjør en isbryter
Folk liker andre mennesker, ikke foredragsmaskiner. Vis at du er et menneske. Fortell gjerne en (kort) historie som gjør at publikum forstår at du vet hvem du snakker til. Her må man selvsagt finne sin egen vinkling, men når jeg snakker til landbruket bruker jeg selvsagt bondeslekta mi som isbryter. For bankbransjen har jeg bakt inn fars sparebøssesamling eller kontoboken. Funker også å vise noen dusteting du har gjort.
2. «Jeg har ikke forberedt meg så mye»
Ok. Så du tok det ikke så alvorlig at du skulle snakke til oss? Det kan virke fristende å skru ned forventningene ved å fortelle at du ikke har forberedt deg så mye, vært syk eller si hvor tung bakrus du har (som en foredragsholder på Webdagene faktisk gjorde en gang). Det som skjer er at folk oppfatter foredraget ditt som dårlig og uforberedt. Du la jo opp til det selv!
3. Skriv notater og kast dem etterpå (eller ha dem i reserve)
Notater gir trygghet, men det beste er å ikke bruke dem. Foredrag er ingen konkurranse i gode formuleringer. Alle vil heller høre deg snakke naturlig enn å få opplest (sikkert veldig velskrevne) notater. Så ha gjerne notater på lur, men prøv å ikke bruke dem.
4. Du må mene noe
For noen av oss er ikke dette et problem, men jeg mener (ja, der har vi det igjen) at de mest interessante foredragene er med noen som våger å stå for noe. De kjedeligste er deskriptive.
