Havnivået stiger raskere enn tidligere og så godt som alle tropiske korallrev står i fare for å bli utryddet. Samtidig viser en studie gjort av Climate Home News at 14 % av de globale karbonutslippene i 2040 er knyttet til internett. Imens oversvømmes vi av e-post, markedsføringsvideoer, likes, linkbait, QR-koder, dyrevideoer, stockphotos, konkurranser på Facebook, reklame, apper, spill og mye annet drit. Det meste tas vare på. Mye går inn i et stort internett-data-søppelberg.

Kundene våre har enorme mengder med unødvendig innhold lagret: Nyheter fra 2000-tallet, info om frokostseminar fra 2010, velkommen til nye nettsider-melding fra 2014, streaming fra årsmøte i 2008. Det er helt utrolig hvor mye møl som tas vare på!

På nettsiden Internet Live Stats kan du se hvordan antallet nettsider og energimengden som behøves for å drifte internett øker. Dermed øker også mengden CO2-utslipp forårsaket av nettbruk. Gerry McGovern sier det bra:

Digital is like garbage. Digital is like sugar: it’s so irresistible, so easy to create, so easy to store, so easy to ignore. So cheap. So everywhere.

Hva skal vi egentlig med alt innholdet? Er det bra å lagre alt mulig?

Hver enkelt av oss er også på tur her. Ta for eksempel bilder og videoer. Når gikk du sist gjennom bilderullen og slettet de dårlige bildene? Det som ikke ble noe særlig eller skjermbilder av snaps du bare skulle videresende? Det er dessverre altfor enkelt å kjøpe en ekstra harddisk eller betale noen kroner i måneden for en større sky-pakke hos iCloud, Dropbox eller Min Sky. Det spiller liten rolle om én person gjør det, men når alle gjør det blir det utrolig mye søppel lagret på nett, med flere backuper, og for alltid.

Utfordringen er at internett ikke er rigget for å slette innhold i samme takt som det blir produsert nytt innhold. Det er som den rotete kjelleren. Etterhvert som innholdet blir mindre relevant blir det stappet inn der, glemt og samler støv til vi endelig en dag innser at vi ikke bruker det lenger og kaster innholdet. Det er bare det at vi altfor sjelden har ryddesjau på nett. Dessuten slettes ofte ikke innholdet i “skyen”, men brukes som “big data”.

Big Data søppelberg

Nettaktørene har nå nemlig et ekstra argument for å øke andelen data og innhold som ikke slettes. Data er jo “den nye olja” (i dobbel betydning) og de trenger enorme mengder data for å forme maskinlæring, kunstig intelligens og profilering/målrettet markedsføring. Her er det en helt egen diskusjon som handler om hvem som har utbytte av at dataene samles og brukes, i tillegg til at data krever energi. Er det noe vi som forbrukere og borgere er tjent med?

Mens vi kjenner på flyskam, lurer på hvor mye bilen slipper ut av CO2 og jobber med å forbedre kildesorteringen vår, bør vi også ta oss tid til å tenke gjennom nettbruken. Kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for miljøet er å endre de digitale vanene dine og tenke gjennom hvilke begrensninger du bør legge inn i kontoen på Facebook og andre sosiale medier. Ikke bare er deling av data noe som ofte ikke er hensiktsmessig for deg personvernmessig, men det krever også energi og forårsaker utslipp.

5 råd for å unngå forsøpling av nettet

  1. Slett innhold du ikke trenger. Både privatpersoner og organisasjoner lagrer tonnevis med innhold på nett som ingen har bruk for og som forbruker energi. Energi vi ikke har ubegrenset av. Selv om nettgiganter som Apple, Google og Amazon nok vil si at deres datasentre er drevet av fornybar energi, er det mange servere som ikke er det og apetitten på energi virker å bare øke og øke.
  2. Lag deg rutiner for sletting. Mange selskaper har etablerte redaksjoner som jobber med å lage nytt innhold, men ikke alle jobber systematisk med forbedring og prioritering av eksisterende innhold. Da øker mengden fort.
  3. Forstå hva du og brukerne trenger. Innholdsoverlast fører til problemer for brukerne og gjør at de ikke finner fram. Jobber du i en organisasjon kan du gjennomføre brukertester og andre undersøkelser for å finne ut mer hva av innholdet som egentlig gir verdi.
  4. Få med andre på at sletting og mindre innhold er bra. Et av de viktigste grepene du kan gjøre for miljø og bærekraft er å bli bevisst databruken din. Dersom du i tillegg kan få andre til å fjerne nettsøppel kan du spare miljøet enda mer.
  5. Sett deg inn i hvor mye nettinnhold forsøpler. Her er en kalkulator som lar deg beregne hvor stort fotavtrykk et enkelt nettsted og digitalprosjekt har. Økt bevissthet gir kortere vei til handling.

Vi i Netlife har lenge snakket om hvor viktig sletting og å rydde i innholdet er. Det har ikke blitt mindre viktig. Å bli bedre på dette kan være et avgjørende bidrag for å nå klimamålene. Vi har ikke ubegrenset med energi i verden. Dessverre er databruk en økende utslippskilde.

AI og Big data blir i altfor stor grad omfavnet helt ukritisk. Det er masse utfordringer med tanke på personvern, men også miljø. Bransjen bør ta seg sammen og tenke gjennom hva datainnsamlingen egentlig har av verdi. Hvordan kan vi ta ansvar for dette?

Har dere behov for hjelp med sletting eller forbedring av innholdet deres. Ta kontakt!

Interessert i mer om dette? Ta kontakt med Kristoffer for en hyggelig prat!