Sammen med Universitetsbibliotekene (UB) har vi brukt metodikken mulighetstreet for å utforske mulighetene rundt tjenestene deres. Se hvordan vi gikk frem.
Skrevet av: Cecilie Vaagen Smestad (UX-designer og alumni)
Vi i Netlife har brukt Teresa Torres sitt «Opportunity Solution Tree»-rammeverk i flere prosjekter og her er et eksempel fra Stimulab-prosjektet vi gjorde sammen med Universitetsbibliotekene ved UiO, NTNU og UiT. Vi har omdøpt rammeverket til mulighetstreet på norsk. Les om hvordan du kan bruke mulighetstreet først.
1. Begynn med å sette gode mål
For å bevege oss mot et mål, må vi skape endring. Derfor formulerer vi målene våre som et ønske om endring i atferd. Ønsker vi å få flere til å gjennomføre et kjøp på nettstedet vårt? Da må vi undersøke hva vi kan gjøre for å få til den endringen i atferd.
Mål kan ofte nås på flere måter. Mulighetstreet hjelper oss å se sammenhenger og dele opp utfordringer i mer håndterlige biter. Mulighetstreet gjør også at vi kan jobbe systematisk og sammenhengende. Det hjelper oss å synliggjøre valgene vi tar, ved å dele både innsikt og beslutninger med andre i organisasjonen.
Viser endret ønsket atferd: Studentene kjenner, bruker og har nytte av tjenestene våre. Mulighet: Vi presenterer tjenestene våre der studentene er. Løsning: Vi legger inn tjenestene i Blackboard. Eksperiment: Vi lager en skisse der kursene fra biblioteket er synlige i Blackboard..
Mulighetstre for Universitetsbiblioteket, målgruppe studenter.
Slik fant vi fram til mulighetene
Sammen med Universitetsbibliotekene (UB) startet vi med en klassisk målworkshop. Vi måtte finne ut hva som var de egentlige problemene vi ønsket å løse, og for å begynne i riktig ende, prioriterte vi de som var viktigst, og som vi hadde håp om å kunne påvirke innenfor tidsrammene for samarbeidet. Det resulterte i to overordnede mål, ett for hver av de viktigste brukerne – studentene og de ansatte ved UB. Vi formulerer målene som ønsket endret atferd – hva som skjer annerledes etter at vi har oppnådd ønsket mål.
