Hopp til hovedinnhold
NetlifeBlogg

“Beklager, jeg er ikke designet for å fungere for kvinner”

Illustrasjonsbilde fra en brukertest
Lite gjennomtenkte (design)prosesser kan ikke bare lede til gjennomsiktige fotballshortser, men kan også avgjøre om du blir alvorlig skadet i en bilulykke eller ikke, hvor mye foreldrepermisjon du tar ut, eller hvor bra du kan spille piano.
Publisert: 8. mars 2020
Skrevet av Frida Støvern

Vi støtter Plan International sin kampanje “Girls first”. Der belyser de hvordan vår verden er designet for menn. Visste du for eksempel at kvinner har 47% større sannsynlighet for å bli alvorlig skadet i en trafikkulykke enn menn? En av grunnene er at tilstrekkelig testing av en krasj med bilbelte med kvinnelige dukker ikke ble innført før i 2012 — før det var alle dukkene proporsjonert som menn, og vi vet alle at Dwayne Johnson og Reese Witherspoon er akkurat likt utformet..

Sexistisk taleassistent

Man designer ikke dårlige tjenester av ond hensikt, men som en konsekvens av lite brukermedvirkning og manglende empati. Som et resultat ender vi opp med kjønnsdiskriminerende taleassistenter og brede pianotangenter.

Ja du leste riktig, sexistisk taleassistent. Flere husstanders venn Alexa forstår menn 70% bedre enn kvinner. Dette har den amerikanske språkprofessoren Rachel Tatman undersøkt. Det er faktisk ikke fordi kvinners stemme er mer komplisert å legge til rette for enn menns. Tvert imot er kvinners stemme mer forståelig i enkelte tilfeller. De prater gjerne saktere og har lengre vokaler som skiller seg mer fra hverandre. Det Tatman konkluderer med er at: Ja, en gjennomsnittlig kvinnestemme er forskjellig fra en manns. Av den grunn vil en taleassistent designet for menn ikke være like brukervennlig for en kvinne. Så vi kan jo spørre oss selv — hvorfor lanserer vi produkter som ekskluderer halve befolkningen?

Er det ikke fascinerende at vi lever i en tid der din Ford Focus kun hører på mannen som sitter i passasjersetet?

Når det er sagt kan vi jo undre oss over at nesten alle taleassistenter har kvinnelige navn og stemmer i utgangspunktet. Eller, det er faktisk ikke så rart. Mange store teknologiselskaper har gjort undersøkelser som viser at det er en større preferanse for kvinnelige assistenter. Grunnlaget baserte seg på at kvinners tale oppfattes som mer høflig, mindre direkte og mer imøtekommende. Hvorvidt denne preferansen er basert på fakta eller fiksjon kan man diskutere.

Pianister med små hender er også offer for dårlige designvalg. De har større risiko for å ha leddplager og har det vanskeligere med å komme på et profesjonelt nivå. Man kan se på det som at hendene deres er for små, eller som gode designere vil vi stille spørsmålet: Er tangentene for store?

Man kan se på det som at hendene deres er for små, eller som gode designere vil vi stille spørsmålet: Er tangentene for store?

Designe for likestilling

Vi kan flytte den samme tankegangen vekk fra produkter til tjenester. For hvordan kan vi designe for likestilling? Det har Kjetil Bjorvatn sett på.

Bjorvatn skriver i Aftenposten hvordan han og to masterstudenter ved NHH utforsket hvordan de kunne gi et vennlig “dytt” til likestilling, ved å se på valgarkitekturen til Nav når det kom til foreldrepermisjon.

De utfordret standardvalget der mor skal ta ut all permisjonen i hele fellesperioden, for så å måtte sende ekstra dokumentasjon dersom far ønsker å ta del i denne perioden, til et nytt standardvalg der fellesperioden var likt fordelt mellom foreldrene. Dobbelt så mange valgte å fordele fellesperioden likt, da dette ble standardvalget. Og de traff ikke bare én gruppe, fordelingen ble mer jevn på tvers av demografi. Denne endringen påvirker ikke valgfriheten til familien, men hjelper dem å ta et aktivt valg som ikke er tatt for dem.

Hensikten med denne teksten er at vi som designere ikke skal bruke brukertesting eller -medvirkning som en sjekkliste, men at vi aktivt utforsker, utvikler, tester og tar valg for det vi lager. Vi skal ikke designe løsninger til oss selv, men til mennesker der ute. Derfor trenger vi å snakke med folk for å løse det virkelige problemet. Vi kan ikke anta at vi forstår hvor folk kommer fra, hvordan de reagerer, tenker eller hva de føler — selv om vi brukertester aldri så mye. Vi må alltid strebe mot å inkludere dem vi designer for i våre designprosesser.

Illustrasjonsbilde fra en brukertest

Tre gode designråd for likestilling

  1. Design med folk ikke for folk.
  2. Ikke lat som du er brukeren din — snakk med brukerene og ha dem med i prosessen.
  3. Tenk utenfor boksen. Du har har hørt det før, men stiller vi de riktige spørsmålene? Definér og jobb med problemstillingen din. Den er dynamisk. Stopp med antagelser og fordommer.

Som Plan sier — det er på tide å putte jenter først. Som dyktige designere skal vi ha ferdigheter som empati, etikk og ansvar. For å skape noe verdifullt og bærekraftig er vår rolle som designere å sørge for å skape en verden med greier som fungerer for alle.

Takk til Marte Gråberg, Daniel Jacobsen Hasan, Bjørn Bergslien, Kaja van Domburg og flere gode kollegaer

Frida Støvern

Tjenestedesign og design