Karbonkrav for digitale tjenester

Det er ingen som har reddet verden ved å lage søppel. Derfor har vi, sammen med kunden vår Asker kommune, undersøkt våre egne prinsipper for å bekjempe digital sløsing. Vi ville finne ut hvordan prinsippene kan brukes for å stille krav i anbud for digitale tjenester. Hvilke krav kan offentlige og private virksomheter stille til leverandører, som oss selv, allerede i anbudsfasen?

For å bekjempe digital sløsing jobber vi i Netlife etter disse prinsippene:

• Nyttig: Vi lager kun greier som skaper reell verdi.
• Sparsom: Vi designer for minst mulig sløsing, både i hvordan vi lager ting, og i hvordan greiene vi lager blir brukt.
• Varig: Vi lager løsninger for å vare lengst mulig. Ingen døgnfluer.
• Gjenbrukbar: Vi lager ting med komponenter som kan brukes igjen og igjen, og oppfordrer til deling.
• Reparérbar: Alt vi lager skal kunne repareres. I stedet for å lage nytt reparerer vi det som ikke funker med det vi allerede har.
• Økonomisk: Vi bruker minst mulig energi når vi gjør jobben vår.
• Omsorgsfull: Vi setter alltid brukerne først, og tar deres behov på alvor.

Men hva betyr disse prinsippene for hvordan offentlige anbud kan utformes? Hvilke krav er det faktisk mulig for en leverandør å levere på? Uten å nødvendigvis ha en mastergrad i digital forsøpling?

Vi foreslår følgende:

Prinsipper for grønne digitale tjenester

Nyttig

En digital tjeneste er nyttig hvis den er brukerorientert. Det vil si at den er laget og prioritert på bakgrunn av faktiske behov brukerne har. Løsningen må være skalérbar og kunne vokse og minske i takt med brukerbehovene.

For å vite at løsningen er nyttig må den testes kontinuerlig. Måling av suksess og oppgavegjennomføring må være en del av rammeverket rundt tjenesten. Enten som en automatisert komponent eller i form av kompetanse hos de som jobber med tjenesten.

Dette gjør at tjenesten har livets rett.

Sparsom

Løsningen skal beviselig spare brukerne for tid. Jo raskere brukerne får løst oppgavene sine, jo bedre. Dette sparer igjen karbonutslipp.

Vi må fjerne alt som ikke er en del av brukerreisen og oppgaveløsingen til brukeren. På andre siden må vi forsterke det som gjør det enklere for brukeren å finne frem. Tjenesten må være effektiv og spare tid for både brukerne og virksomheten. For å bekjempe sløsing må tjenesten være prioritert, fokusert og målrettet. Bort med interne kommunikasjonsbehov tuftet på synsing og inn med reell brukerinnsikt.

Rent teknisk må løsningen og arkitekturen være så minimalistisk og optimalisert som mulig. Det betyr ikke at den skal være livløs uten farger og bilder, men at alt vi gjør av design og grafikk må være optimalisert for den flaten de skal vises i. Bilder og andre medie-elementer skal bruke neste generasjons formater.

Varig

Vi skal ikke lage døgnfluer og kampanjer basert på trender eller markedsføringsjippo. Digitale produkter skal lages for å vare. De må være pålitelige og trygge, og brukerne må kunne stole på dem.

Tjenesten må være relevant, oppgavebasert og hele tiden kunne endres og forbedres i takt med de fysiske betingelsene for tjenesten og samfunnet rundt oss. Et digitalt behov står aldri alene eller for seg selv, men oppstår som oftest i en fysisk kontekst.

Kvalitet må være det sterkeste tekniske kravet og løsningen må være bygd på beste praksis for brukeropplevelse (UX) og tilgjengelighet (UU).

Gjenbrukbar

I en innledende fase skal det gjøres en grundig innsikt i mulige eksisterende løsninger som kan gjenbrukes, eventuelt videreutvikles

Også i den digitale verden må vi resirkulere. For å spare ressurser bør vi fortsette der vi slapp i stedet for å hele tiden lage nye greier. Alt vi lager må kunne gjenbrukes både internt og av andre aktører. Dette gjelder alt fra kode, rammeverk og grafisk design, til måling, verktøy og rutiner.

Tjenesten bør være modulær, slik at vi kan legge til og fjerne funksjoner etterhvert som brukerbehovene eller omgivelsene rundt tjenesten endrer seg.

Viktig er det også at vi bruker etablerte standarder og velkjent teknologi, slik at løsningen ikke låses til en bestemt utvikler eller et bestemt kompetansemiljø.

Reparerbar

For at løsningen skal kunne repareres og brukes i et langsiktig perspektiv skal den være laget på velkjente og etablerte standarder og konvensjoner. Både tekniske og strategiske valg dokumenteres, slik at andre på et senere tidspunkt kan få et best mulig grunnlag for å gjøre reparasjoner og forbedringer. Uavhengig av leverandør og kompetanse.

Løsningen må kunne måles slik at de som har ansvar for reparasjon vet hvor problemene oppstår. Oppgavegjennomføring og en god feedback-loop fra brukerne er gode måltall fremfor sidevisninger og interne konverteringsmål. På denne måten vil det være enklere å prioritere fordi vi vet hvordan løsningen påvirker det strategiske arbeidet som løsningen er et verktøy for.

Økonomisk

Løsningen skal være enkel å dele, slik at andre aktører raskt kan ta den i bruk og gjøre egen utvikling til fordel for alle. Det skal være enkelt å dele nyvinninger og innovasjoner mellom aktørene på plattformen.

Det bør være et krav fra starten at tjenesten kan gjenbrukes av andre. Det innebærer både interesseanalyse i oppstartsfasen, aktivt søkende etter samarbeidspartnere samt gjenbruk som styringsmål i utforming av løsningen.

Løsningen skal bruke minst mulig energi. Det bør være et mål at løsningen utover sitt eget karbonavtrykk, har som formål på en eller flere måter å bidra til samfunns- og atferdsendring som er gode for klode og klima.

Omsorgsfull

Teknologi er et verktøy, ikke et mål.

Vi lager kun tjenester som tar vare på klode og mennesker. Tjenesten skal gjøre verden enklere og bedre for alle! Samtidig skal den ivareta personvernet på best mulig måte. Tjenesten skal kun lagre data som er nødvendig for å gjennomføre oppgaven til brukerne. Tjenesten skal være tilgjengelig og gi en like god opplevelse til alle. Universell utforming er derfor en selvfølge, ned til den minste funksjonalitet og detalj.

Mens vi venter på Digitaliseringsdirektoratet

Kartet over fotavtrykket og veien vi må gå for å måle digitalt karbonutslipp har fremdeles noen hvite områder som er uutforsket. Men, hvis vi gjør gode valg tidlig i prosjekter og produktutviklingsløp kan vi minske energiforbruket til tjenestene og produktene vi lager. Mindre energi betyr mindre karbonutslipp. Samtidig gjør vi tjenestene og produktene mer tilgjengelige og forståelige for alle. Vi må sørge for å ikke overlesse brukerne våre med unyttig teknologi og megalomanske designvalg.

Det burde være et mål i seg selv for alle som sitter der ute og forsøker å løse et problem eller behov på vegne av andre enn seg selv. Vi må slutte å sløse med de digitale ressursene våre.

For noen uker siden utfordret kollega Beth digitaliseringsdirektoratet og offentlige innkjøpere til å ta tak i miljøkrav også innenfor digitalisering.

“Offentlige virksomheter må gå i bresjen for høyere krav til digitale partnere. La gjerne CO2-kvoter være en del av kravspesifikasjonen. De som setter rammer, krav og lovverk knyttet til digitalisering må dessuten komme på banen.” - Beth Stensen

Det er hevet over enhver tvil at det digitale har et større fotavtrykk enn vi har trodd. Et fotavtrykk som kan minskes ved å noen enkle grep. Men da må vi begynne å bry oss og faktisk gjøre noe allerede i dag.