Om du jobber med eller er bestiller av kommunikasjon, design, kode eller tekst, må du på et tidspunkt innom en manual, guide eller håndbok som inneholder retningslinjer for merkevaren du jobber for. Problemet er bare i hvilken håndbok eller guide finner du hva?
Skrevet av: Ragnhild Schei (merkevareekspert og alumni)
Begrepsforvirring
En kollega spurte meg: «Er det forskjell på en designmanual, merkevarehåndbok, en styleguide og en brandbook?».
Først og fremst vil jeg si at det egentlig bare er en haug med begreper for mer eller mindre den samme tingen. Og den tingen er retningslinjer for en merkevare. Hvis du vil forvalte en merkevare slik at den beholder sin verdi, og helst øker verdien, bør du ha en god plan. En merkevarestrategi. Ut fra strategien springer identiteten din. Og for at du ikke skal oppfattes som et flerhodet troll, bør du ha en godt dokumentert visuell identitet, regler for hvordan den skal brukes og hvordan du skal uttrykke deg språklig.
Forvirringen oppstår når man stykker opp dokumentasjonen og deretter skal kalle denne dokumentasjonen for noe. Brandbook? Merkevarehåndbok? Styleguide eller profilmanual? Designguide eller designsystem? Kanskje vil du ha en egen guide for skiltprogram, én for digitale flater og én for trykk. Det hjelper heller ikke at vi veksler mellom norske og engelske ord.
For en brandbook og en merkevarehåndbok er i grunn det samme. Som regel har de noe mer innhold rundt merkevarestrategi enn en «ren» designmanual. Og noen velger å lage en brandbook uten dokumentasjon av retningslinjer for den visuelle identiteten – kun snakke om hva merkevaren skal uttrykke, strategi, mål osv. Mest hvorfor vi er til og hva vi skal utrette. Og helst med mange eksemplariske illustrasjoner og bilder til inspirasjon og showcase av merkevaren.
Så har vi den litt mer tekniske designmanualen (også kalt profilmanualen, designguiden eller brand guidelines) som instruerer designeren om riktig bruk av logo, kontraster, fargekoder osv. Designmanualen er derfor mer hvordan. Før digitale flater dukka opp, dreide det seg for det meste om trykk. Så kom internett og alle skjermene. Da adopterte vi det engelske begrepet styleguide som ofte har dreid seg om digitale flater. Og så kan vi føye komponentbibliotek og designsystem inn i rekka og vips er forvirringen komplett!
Samle alt ett sted
Felles for alle håndbøkene, guidene og bibliotekene er at de skal dokumentere en merkevare og hvordan den skal leve og ta form. For eksempel er et komponentbibliotek dokumentasjon av hvordan vi designer ulike deler av en digital løsning. Hvordan skal skjemaet se ut, hvordan ser en knapp ut når den er aktiv eller inaktiv. Vi er inne i en mer kompleks bruk av en visuell identitet og den dokumenterer også kode og hvordan dette settes i system. Men formålet er det samme: hvordan skal det se ut og fungere. Og helt i bunn, i selve grunnmuren, ligger de overordnede føringene for hvordan merkevaren skal uttrykkes.
