Begrepsforvirring

En kollega spurte meg: «Er det forskjell på en designmanual, merkevarehåndbok, en styleguide og en brandbook?».

Først og fremst vil jeg si at det egentlig bare er en haug med begreper for mer eller mindre den samme tingen. Og den tingen er retningslinjer for en merkevare. Hvis du vil forvalte en merkevare slik at den beholder sin verdi, og helst øker verdien, bør du ha en god plan. En merkevarestrategi. Ut fra strategien springer identiteten din. Og for at du ikke skal oppfattes som et flerhodet troll, bør du ha en godt dokumentert visuell identitet, regler for hvordan den skal brukes og hvordan du skal uttrykke deg språklig.

Forvirringen oppstår når man stykker opp dokumentasjonen og deretter skal kalle denne dokumentasjonen for noe. Brandbook? Merkevarehåndbok? Styleguide eller profilmanual? Designguide eller designsystem? Kanskje vil du ha en egen guide for skiltprogram, én for digitale flater og én for trykk. Det hjelper heller ikke at vi veksler mellom norske og engelske ord.

For en brandbook og en merkevarehåndbok er i grunn det samme. Som regel har de noe mer innhold rundt merkevarestrategi enn en «ren» designmanual. Og noen velger å lage en brandbook uten dokumentasjon av retningslinjer for den visuelle identiteten – kun snakke om hva merkevaren skal uttrykke, strategi, mål osv. Mest hvorfor vi er til og hva vi skal utrette. Og helst med mange eksemplariske illustrasjoner og bilder til inspirasjon og showcase av merkevaren.

Så har vi den litt mer tekniske designmanualen (også kalt profilmanualen, designguiden eller brand guidelines) som instruerer designeren om riktig bruk av logo, kontraster, fargekoder osv. Designmanualen er derfor mer hvordan. Før digitale flater dukka opp, dreide det seg for det meste om trykk. Så kom internett og alle skjermene. Da adopterte vi det engelske begrepet styleguide som ofte har dreid seg om digitale flater. Og så kan vi føye komponentbibliotek og designsystem inn i rekka og vips er forvirringen komplett!

Vil du ha hjelp til din styleguide, ta kontakt

Samle alt ett sted

Felles for alle håndbøkene, guidene og bibliotekene er at de skal dokumentere en merkevare og hvordan den skal leve og ta form. For eksempel er et komponentbibliotek dokumentasjon av hvordan vi designer ulike deler av en digital løsning. Hvordan skal skjemaet se ut, hvordan ser en knapp ut når den er aktiv eller inaktiv. Vi er inne i en mer kompleks bruk av en visuell identitet og den dokumenterer også kode og hvordan dette settes i system. Men formålet er det samme: hvordan skal det se ut og fungere. Og helt i bunn, i selve grunnmuren, ligger de overordnede føringene for hvordan merkevaren skal uttrykkes.

Min påstand er derfor at vi bør etterstrebe å samle all dokumentasjon på samme sted. Vi har en merkevareplattform som peker ut retningen for hvordan vi skal se ut og snakke (identiteten vår). Dette legger igjen føringer for hvordan vi skal designe hver del (for eksempel et bilde eller et digitalt skjema), og til slutt hvordan vi setter sammen flere deler i et «uttak» (for eksempel en nettside).

Modellen viser innholdet i en merkevarehåndbok som for eksempel designsystem med komponentbibliotek + uttakene som for eksempel digitale løsninger.

Hva skal barnet hete?

Hva med å skrote begrepene styleguide, brandbook, designmanual mfl., og beholde det norske ordet Merkevarehåndbok? Med mindre du jobber med en internasjonal merkevare da – da bør Brandbook brukes.

Begrepet impliserer at det er en håndbok – altså noe som forteller deg hvordan du skal gjøre ting. I tillegg er begrepet bredt nok til å dekke både overordnet strategi og detaljer om bruk. Og ikke minst, da løfter vi blikket litt, til hva denne håndboken skal hjelpe oss med: Å bygge merkevare.

Ønsker dere hjelp med identiteten deres eller å få på plass en merkevarehåndbok? Ta kontakt for en hyggelig prat!

Ansattbilde
Ragnhild Larsen Schei

Design og strategi

993 05 661
Ansattbilde
Kristoffer Krohn Eide

Kundesjef i Oslo

922 64 017