Redaktører rører til tilgjengeligheten

Ikke noe personlig mot verken deg eller folk som lager innhold. Når vi slipper redaktører løs i et grensesnitt som ikke hjelper dem å gjøre tilgjengelighet riktig, faller det hensynet ofte mellom to stoler. Redaktører har som alle andre dårlig tid, dårlige dager og mange oppgaver, og måles oftere på at de får noe ut enn at resultatet er godt tilgjengelig.

Heldigvis finnes det prinsipper og rammeverk som hjelper oss å hjelpe dem.

Redaktører ender alltid opp med å gjøre noe «kreativt».

Kjente problemer vi ser igjen og igjen

Kjenner du igjen noen av disse fra tjenester du har jobbet med?

• Lenker som bare sier «les mer» eller «klikk her», uten å fortelle hvor du havner.
• Fet skrift brukt som overskrift, fordi det ser likt ut visuelt.
• Overskriftsnivåer som ikke følger et godt hierarki.
• Bilder med innbakt tekst uten alternativer.
• Videoer uten undertekster eller transkript.
• Grafer og visualiseringer uten gode, tilgjengelige beskrivelser og alternativer.
• Tekst med for dårlig kontrast mot bakgrunnen. For eksempel, men ikke alltid, over et bilde.

Dette kommer ikke av uvilje hos redaktører. Noen ganger kommer det av uvitenhet, og enda oftere kommer det av dårlig tid. Stort sett alltid er det fordi at verktøyet ikke lar dem gjøre det riktig på en enkel måte, eller ikke gir dem noe signal om at noe er galt eller utilstrekkelig.

Folkens, møte ATAG

ATAG står for Authoring Tool Accessibility Guidelines (w3.org). Det ligner litt på WCAG og er enda et sett med retningslinjer som W3C står bak, men er ikke lovfestet. ATAG gjelder forfatterverktøy, altså alle verktøy som brukes til å produsere innhold som noen andre skal bruke og forstå.

Det inkluderer CMS-er som Sanity, Craft og WordPress der redaktører publiserer til publikum, men også løsninger der brukere publiserer til andre brukere som sosiale medier, chat-funksjoner og kommentarfelt eller der brukere publiserer til saksbehandlere slik som søknadsskjemaer og systemer for innlevering av prøver.