AI uten innsats er et dyrt selvbedrag

Vi har alle hørt historien. En organisasjon setter seg et modig mål: «Vi skal øke produktiviteten med 30 prosent.» Applaus i møterommet, PowerPoint-slide med fyrverkeri, og så neste punkt på agendaen: kjøpe AI-lisenser. For hvis man bare trykker på «kjøp», så kommer magien av seg selv. Ikke sant?

Så går tiden. Resultatet? To prosent. To tilfeldige prosent. Resten av ambisjonen ligger igjen i Excel-arket sammen med drømmene til den som skrev planen. Men lisensene ble betalt.

Og akkurat som internt i organisasjonen, ser vi det samme mønsteret eksternt. Sluttbrukerne får en AI-assistent i en app som skulle gjøre hverdagen enklere, men som ender opp med å mase om irrelevante forslag og påminnelser. Teknologien er på plass, men brukerne trykker den raskt bort fordi den føles mer i veien enn til hjelp.

Figuren viser det vi egentlig vet. Teknologi nederst, en prikkete linje øverst og et gap i midten. Det gapet fylles ikke av magi. Det fylles av arbeid.

Identifisér riktige aktiviteter

Hva slags arbeid? Aktivitetene varierer. Internt handler det om å bygge vilje, gi kunnskap og sikre at ansatte faktisk kan bruke verktøyet. For sluttbrukere handler det om innsikt, design og innhold. Hvis folk ikke ser nytten, forstår løsningen og klarer å bruke den, blir verdien null.

Aktiviteter internt

• Kartlegg arbeidsflyten
• Test AI på faktiske oppgaver
• Gi opplæring i konkrete funksjoner
• Mål effekten underveis

Aktiviteter for sluttbrukere

• Test funksjonen med ekte brukere
• Bruk innsikt for å avdekke behov
• Lag et design som gjør den enkel
• Forklar verdien med godt innhold

Vi kan bygge de mest avanserte løsningene, men de er verdiløse dersom ingen ser behovet eller klarer å bruke dem. Verdien kommer først når vi kobler teknologi til reelle behov.

Vi lever i et teknologisk landskap som beveger seg i høyt tempo, men vi mennesker henger ikke nødvendigvis med i samme fart. Våre kognitive evner setter grenser. AI kan hjelpe oss å løfte disse grensene, men det krever mer enn å trykke på «kjøp»-knappen. Det koster å endre vaner, å tenke på nye måter og å lære seg nye arbeidsformer. Skal vi lykkes, må vi også skape trygghet. Uten trygghet tør vi ikke utforske, vi unngår å prøve, og vi faller tilbake til gamle mønstre. Med trygghet åpner vi derimot for læring, og først da kan vi hente ut den reelle verdien av AI.

AI er ikke en snarvei til gull. Det er en hammer. Og spørsmålet er enkelt: Vil vi bygge noe med den, eller bare lage et hull i veggen?